• Articles
• admin

Pilar Jennings om Hvordan å overvinne to vanlige veisperringer til medfølelse. Nøkkelen står overfor sannheten om lidelse-din egen og andre.

Da Han nylig ble spurt om hva Som vil skje etter at Han dør, trakk Dalai Lama på skuldrene og sa at Han ikke visste. Men han ba om at han ville bli gjenfødt hvor det er mest lidelse.

Mens jeg satt med denne bemerkelsesverdige uttalelsen, slo det meg at dette er bodhisattvaens måte: å vie sitt liv til andres lidelser, i alle dens former, til det slutter.

likevel har du kanskje lagt merke til at denne edle responsen—medfølelsen i Hjertet Av Buddhistisk visdom-lett kan forbli et unnvikende mål. For mange av oss er det et foruroligende, nesten instinktivt gap mellom hvordan vi ønsker å reagere på lidelse, og vår habituated respons.

hovedutfordringen er å gjenkjenne vår felles menneskelighet, selv — kanskje spesielt — når den er innhyllet i sterke forskjeller.

Informert Av Buddhisme og psykoterapi, vil jeg gjerne se på to hindringer for å ta vare på din egen og andres lidelse—tilbaketrekning og skuffelse—og hvordan du kan overvinne dem.

for mange av oss får lidelse oss til å trekke seg tilbake. Når vi tenker gjennom hvordan vi kan endre dette mønsteret, kan det være nyttig å vurdere at å trekke seg fra lidelse først og fremst er et forsøk på beskyttelse. Hvis du for eksempel har opplevd akutt lidelse tidlig i livet, vil det sannsynligvis være beskyttende deler av deg selv primet for å gjøre alt som er nødvendig for å avværge mer smerte. Det er det indre beskyttere gjør: de står vakt for å avverge forestående doom. Oftere enn ikke, betyr dette å finne måter å dukke og dekke.

den vanskeligste og mest paradoksale delen av å trekke seg fra lidelse er at den går mot vår natur. Vi er koblet til å koble til. Dette er et innblikk vektlagt I Buddhistisk lære, og også i nevrobiologi og psykoterapi. Vi begynner dette livet som søker vår mors ansikt, og til siste åndedrag, enten vi vet det eller ikke, bærer vi denne lengselen etter intim forbindelse.

så utfordringen er å finne nye og mer fleksible måter å opprettholde relativ sikkerhet midt i livet, med alle uforutsette vanskeligheter. Selvfølgelig er perfekt sikkerhet ikke noe vi kan stole på. Men vi kan gjøre en innsats for å skille mellom de ulike forholdene, både interne og eksterne, som bidrar til eller truer vårt velvære. Dette er hva vi lærer å gjøre når vi praktiserer mindfulness. Vi legger merke til mer av vår virkelighet uten dømmekraft og lærer om det med en følelse av vennlig nysgjerrighet, slik at vi bedre kan skille det sannsynlige resultatet av våre svar. I Den Buddhistiske tradisjonen gjør vi dette i en ånd av å redusere fremtidig lidelse og øke trivsel for oss selv og andre.

den historiske Buddha foreslo en måte å hjelpe kropp og sinn til å samarbeide mot økte følelser av relativ sikkerhet og letthet. Denne metoden innebærer å bruke pusten for å hjelpe sinnet til å føle seg mer rustet til å takle virkeligheten. Når du jobber dyktig med pusten, senker den ned og inkluderer milde pauser mellom hver innånding og utånding, begynner nervesystemet å føle seg mer regulert, og sinnet tar tegn fra kroppen at det er trygt nok til å la vakt ned.

Mindfulness av pusten er en uvurderlig måte å frigi hvis du arbeider med stressende forhold. Det gir deg mer tillit til din evne til å holde kontakten med din erfaring—og lidelsen i verden—selv når det utgjør formidable utfordringer.

dette bringer oss til et annet hinder for å møte lidelse som kan utøve enorm kraft, spesielt i krisetider. Når man står overfor akutt lidelse, er det fristende å føle seg konsumert av måten andre har skuffet oss på. Hvis du har blitt mishandlet, eller vet om andre som har vært, er dette svaret forståelig. Men når skuffelse fikserer oss, kan vi ende opp med å takle frem og tilbake mellom å føle seg utilstrekkelig og rasende mot de som gjør skade.

Traumeterapeuter har litt nyttig innsikt i denne dynamikken. I enhver krise, enten i en familie eller et større samfunn, er det vanligvis en kombinasjon av at noen blir skadet, noen forårsaker skade, og noen passivt vitner. Kombinasjonen av å bli skadet og ikke hjulpet resulterer ofte i en dyp skuffelse og mistillit til mennesker og relasjoner.

Helbredelse fra skuffelse tar tid, og det krever vilje til å sørge for hva som ikke skjedde, men burde ha. I psykoterapi jobber vi med den vanskelige og modige prosessen med bevisst å sørge for personlige og kollektive opplevelser av lidelse som veien til å føle vårt ømme hjerte som trenger omsorg og medfølelse.

I Buddhistisk meditasjon blir følelser av skuffelse og sinne utforsket og utfordret gjennom praktisering av kjærlig-vennlig meditasjon. Over tid kan denne metoden styrke en visceral forståelse for at vi alle ønsker lykke og frihet fra lidelse.

vi gjør dette først ved å generere kjærlighet og medfølelse for de vi lett kan bry oss om, og deretter utvide disse ømme følelsene til det store flertallet av mennesker i denne verden som vi ikke kjenner, og sakte, selv til de med hvem vi har hatt problemer eller konflikt med. Hovedutfordringen er å gjenkjenne vår felles menneskehet, selv—kanskje spesielt—når den er innhyllet i sterke forskjeller.

du kan legge merke til en følelse av mental smidighet og letthet mens du arbeider med denne praksisen, selv mot folk som normalt føre deg nød. Meditere på kjærlig-vennlighet kan hjelpe deg å dyrke sinnsro og føler mindre alene, mindre skuffet, og klar for gjenopprettet tillit.

dette er komplekse tider vi lever gjennom. De inkluderer mange slående eksempler på den menneskelige tendensen til å se bort fra lidelse. Dette er en tid for å praktisere vår åndelige vei med besluttsomhet, for å åpne oss fullt ut for lidelsen til oss selv og andre, og for å generere en brønn av medfølelse vi lett kan tappe inn i. Denne edle innsatsen vil hjelpe oss og fremtidige generasjoner til å leve med ro i sinnet og velvære vi alle fortjener.