15 ting å vite om forhåndsbetalte meter
* FORHÅNDSBETALTE meter er dyrere• Ved den foreslåtte 2013/14-tariffen er per kWh-avgiften på den forhåndsbetalte måleren 52 cent mer enn på kredittmåleren (R1,27 vs R0,75).
• Innbyggere forventes å betale hele kostnaden for konverteringen fra kreditt til forhåndsbetalte målere. Kostnaden er R2 500. Et depositum På R1 000 er også nødvendig.
• Forhåndsbetalte målere vil bli brukt til å inndrive gjeld på tidligere etterskudd. Avhengig av forholdet som brukes, kan det bety at hvis du kjøper r100 av elektrisitet-R60 vil gå til elektrisitet og R40 for å betale tjenestegjeld.
* Msunduzi gir ikke gratis grunnleggende strøm til husholdninger på en forhåndsbetalt meter.
* Msunduzi konsulterte ikke beboere om konvertering til forhåndsbetalte målere. Dette antyder en betydelig breech av tro med borgere, som ikke er veldig demokratisk.
• Forhåndsbetalte målere fungerer på et system der forbrukeren betaler på forhånd for tjenesten. Ingen penger, ingen tjeneste. Innbyggere på kredittmålere som brukes til å ha 60 dager til å betale for strøm, må nå betale på forhånd før strøm brukes. Kreditt meter tillate mer plass og tid til å håndtere inntekt sjokk. Dette inkluderer husholdningsstrategier for å omfordele utgifter.
• Forhåndsbetalte målere fjerner alle prosedyrebeskyttelser og borgervern. Du kan ikke forhandle med en forhåndsbetalt meter. Forhåndsbetalte målere kobles automatisk fra hvis tokens går tom. Dette kan skje når som helst, dag eller natt, i en nødsituasjon, hvis du ikke riktig beregne hvor lenge bønnene vil ta å lage mat til kveldsmat eller at barnet glemte å stryke hans eller hennes skole klær dagen før.
• Forhåndsbetalte målere krever at forbrukerne kjøper tokens, noe som krever at de også betaler transport-og mulighetskostnader. For tiden har byen syv salgsstasjoner, hvorav bare en er åpen 24/7. Dette reiser spørsmål rundt eksternalisering av kostnadene ved forhåndsbetalte målere til beboere som må betale for transporten for å komme til salgsstasjonen. I Pietermaritzburg er transportkostnadene ikke ubetydelige, og det er heller ikke offentlig transport pålitelig om natten.
* Forhåndsbetalte meter designet rundt redusert strømstyrke ofte tur. Dette betyr at hvordan lys og apparater brukes i hjemmet må være svært nøye beregnet og kan begrense multitasking. Om vinteren vil dette bli forverret da elektrisitet for lys og matlaging må konkurrere med å holde boliger og kropper varme.
* selskapet som skal levere de forhåndsbetalte målerne står for å få R73 millioner (44 000 x R1 670 = R73 480 000).
* Forhåndsbetalte målere baner vei for privatisering. Systemet gir seg til å bli fanget av et privat selskap hvor fortjeneste vil bli sikret for aksjonærene; ikke av hensyn til rimelig, pålitelig og bærekraftig elektrisitetstilgang for hele folket. Overskuddet vil ikke bli reinvestert i kraftsystemet, de vil ikke bli brukt til kommunal drift eller vedlikehold eller for å kryssubsidiere andre tjenester og brukere. * Forhåndsbetalte målere kan føre til fremtidige tap av arbeidsplasser i offentlig sektor. Kampen mot forhåndsbetalte målere er i forkant av kampen mot nyliberalismen, og dens imperativ for privatisering.
* strømetterslepet I Msunduzi står på 9,5% (ca 12 300 husholdninger). Sosioøkonomiske rettigheter i Henhold Til Grunnloven skal realiseres gradvis. Kommunen må først ta opp etterslepet (koble de uten tjeneste) før det endrer en gjeldende tilgangsstandard.
• Forhåndsbetalte målere forverrer stress i hjemmet og øker byrden på kvinner og omsorgspersoner.
* Forhåndsbetalt elektrisitet vil slå borgere med legitime krav på staten til kunder. En kunde kan bare være en kunde hvis han eller hun har penger. Vår historie og dagens sosioøkonomiske utfordringer støtter ikke dette. Vi er ikke et pay-as-you-go samfunn. Msunduzis motiver for å konvertere kredittmålere til forhåndsbetalte målere handler ikke om å utvide eller forbedre tilgangen, men å arrestere gjeld. Forhåndsbetalte målere er ikke et instrument for egenkapital eller utvikling. Forhåndsbetalt elektrisitet adresserer ikke fattigdom; det er ikke i fattige husholdningers interesse. Det er ikke i interessene til alle mennesker i byen vår. Det vil øke konflikten mellom oss.
• Julie Smith er forsker for Pietermaritzburg Agency For Community Social Action (Pacsa).