hvorfor roterer rotoren i en induksjonsmotor.
VEKSELSTRØMSMOTOREN virker også ved å rotere statorfeltet, men det gjør bruk av VEKSELSTRØMSBØLGENES naturlige vekslende natur for å slå feltspolene på og av i rekkefølge. AC induksjonsmotor trenger ikke børster fordi rotoren er egentlig en passiv enhet som kontinuerlig blir trukket i en retning. For å bruke en gammel analogi er rotoren «hesten», og det roterende statorfeltet er «gulrot».»
for å forklare prinsippene for HVORDAN AC-bølgen kan brukes til å sekvensielt aktivere feltspolene, vil vi undersøke driften av en teoretisk tofasemotor.
tofaset AC består av to individuelle fasespenninger (bilde). Legg merke Til at fase B ligger etter fase a med 90° – det vil si fase A topper til 0°, og fase B topper 90° senere. Tofasemotoren (bildet) er koblet slik at fase A gir energi til topp-og bunnpolene, og fase B gir energi til venstre og høyre poler.
virkningen av tofaset AC på motoren er å få statorens magnetfelt til å rotere effektivt med urviseren (kalt et roterende felt), selv om spolene selv er stasjonære.
på bildet er ved 0° fase a ved toppspenning mens fase B er 0 V. på dette punktet har fase A all spenning, og fase B har ingen; derfor vil viklingene koblet til fase a (topp og bunn) bli aktivert, og viklingene koblet til fase B (venstre og høyre) vil være av. Denne situasjonen er avbildet i spoletegningen (øverst til venstre) av bildet. Polariteten til den påførte spenningen fører til at toppviklingen presenterer en nord (N) magnetisk pol til rotoren og bunnviklingen presenterer en sør (S) magnetisk pol til rotoren.
ved 90° senere i kraftsyklusen (bilde) har fase a-spenningen gått til 0 V (deenergisering av topp-og bunnviklingene), og fase B har steget til toppspenning, som gir energi til venstre og høyre viklinger. Spesielt vil den positive fase B-spenningen føre til at høyre sidevikling presenterer en nordmagnetisk pol til rotoren og den venstre viklingen presenterer en sørmagnetisk pol (som angitt i spoletegningen av bildet).
ved 180° har fase b spenning gått tilbake til 0 V (deenergisering av venstre og høyre viklinger), og fase A har gått ned til en negativ toppspenning. Igjen er topp-og bunnviklingene aktivert, men denne gangen med motsatt polaritet fra hva de var på 0°, noe som førte til at de magnetiske polene ble reversert. Nå presenterer bunnviklingen en nordmagnetisk pol til rotoren, og toppviklingen presenterer en sørmagnetisk pol.
ved 270° har fase A steget opp til 0 V (deenergisering av topp-og bunnviklinger), og fase B har gått til en negativ topp. Igjen er venstre og høyre vikling aktivert, men denne gangen med venstre vikling som presenterer en nordmagnetisk pol til rotoren og høyre vikling en sørmagnetisk pol.
denne analysen forklarer hvordan tofaset AC* får magnetfeltet til å virke som om det roterer i retning med klokken (CW). (Du kan se dette i spoletegningene av bildet, hvor nordpolen tilsynelatende roterer CW.) Det som ikke var tydelig fra diskusjonen er at rotasjonen av feltet er jevn og kontinuerlig – det hopper ikke fra pol til pol som kan utledes av diskusjonen. For eksempel, vurder situasjonen ved 45°. Fra Figurbilde kan du se at begge settene med poler
er delvis energisert, noe som gjør At Det Resulterende N-s magnetfeltet er halvveis mellom de to polene.